Fødselsfotografering: Styrkeprøven.

Signe og Espen ventet lillesøster i magen i midten av april, og etter noen dagers intens venting på overtid, kom endelig telefonen: Fødselen var i gang. Jeg hoppet i bilen og kjørte til Drammen, og hjem til leiligheten deres. Der ble jeg møtt av en smilende jordmor - Cathrine Trulsvik fra Jordmorteamet. Hun og kollega Bippi Trovik skulle være med Signe gjennom fødselen, hele veien. Signe er selv jordmor, og ønsket en så naturlig fødsel som mulig, helst uten medisinsk assistanse av noe slag. Slik ble det dessverre ikke.

I stuen var det stearinlys, rolig musikk, og avslappet stemning. Riene ble mottatt, en etter en, gjennom stødig pust og dyp konsentrasjon. Signe var klar. Etterhvert reiste vi på sykehuset, og gjennom natten jobbet Signe seg gjennom ri etter ri, rolig hele veien, trygg på dette, og med et mot de fleste kan misunne henne. Da morgenkvisten kom, og arbeidet ennå ikke hadde gitt resultater, ble det satt epidural og hormondrypp. Drømmen om den naturlige fødselen brast, men Signes mot sviktet ikke; denne jobben skulle hun gjøre. Da dette heller ikke fungerte, var det bare en mulighet igjen: Keisersnitt. Da kom tårene. Gode Espen støttet henne tålmodig og varmt gjennom hele løpet, og da lille, store Ingrid endelig kom ut til oss, var det en stolt og dypt forelsket pappa som holdt henne godt inntil seg, lenge. Den nybakte tobarnsmammaen ventet spent oppe i etasjene, og gjensynsgleden var stor da vi endelig kunne komme opp til henne. To slitne, men veldig lykkelige foreldre, og en ny familie på fire - endelig!