De store kontrastene.

Forlovelsesfotografering er en av mine favorittjobber: Så fint å feire kjærligheten, hverandre, og den ferske forlovelsen med en fotografering! Bildene står ofte så fint til bryllupsbildene som kommer, og markerer starten på et nytt kapittel i livet; at man knytter sterkere bånd og lover hverandre å gå videre sammen.

For Julianne og Håvard er det et nytt kapittel på mange måter - og historien deres rørte meg dypt. I sommer fikk Julianne vite at faren hennes plutselig var veldig syk. Han hadde fått kreft, og prognosene var dårlige. Hun og Håvard dro nordover til Tromsø så raskt de kunne. På sykehuset skjønte de at de ikke hadde mye tid igjen sammen med ham, og det var da Håvard tenkte "Det er nå eller aldri". I enerom med Juliannes pappa spurte han om datterens hånd. Pappaen svarte "Det er det eneste rette", Håvard fridde til Julianne og fikk ja, og midt oppi bekymring og sorg lå det plutselig noe veldig vakkert. Noe de kunne ta med seg hjem, og som har vært så sterkt i ettertiden, etter at pappaen hennes døde, noe som er farget av dyp sorg og dyp kjærlighet. For når de skal gifte seg til sommeren, vet de at de har hans velsignelse, men det vil være et tomrom der, et vitnesbyrd om de store kontrastene her i livet. 

Det ble en fotografering som tok plass i hjertet, med glede og sårbarhet, i sommersol en varm julikveld. Nydelige mennesker med sterke bånd. Tusen takk, Julianne og Håvard, for at jeg fikk denne opplevelsen med dere.

(klikk på bildene for å se dem større)