Fødselsfotografering: Iris.

Ingrid-Alice og Roger ventet sitt andre barn i oktober. Lille Erika på to år skulle bli storesøster, og Ingrid skulle igjen gjennom det hun selv har hjulpet flere kvinner i, som doula og fødselsfotograf. Så utrolig gøy å være med på fødselen til en kollega, og når teamet også bestod av doula Crystal, var det mildt sagt en drømmejobb. 

Det eneste vi bekymret oss for, var at Ingrid skulle finne på å føde når jeg endelig var på en etterlengtet ferie etter en travel sommer. Jeg skulle være borte i syv dager, og komme hjem to dager før termin. Da jeg hadde besøk av dem og vi tok gravidbildene, bestemte vi oss for at jo; det var nok best at hun fødte før jeg dro. Og slik ble det, gitt! Tidlig om morgenen den 2. oktober fikk jeg melding av Crystal om at det var i gang og at de var på ABC på Ullevål. Jeg hoppet i bilen og krysset fingre og tær - disse annengangsfødende kan være kjappe innimellom! - men da jeg kom dit, var det fortsatt rolig og fint.

Det er så spesielt å være i tidsrommet hvor man venter på at et barn skal komme. Man skal ikke noe annet. Ingenting annet er viktig. Det eneste som gjelder, er å være tilstede. Barnet kommer når det er klart. 

Ingrid begynte å bli utålmodig; hun hadde nok forventet at det skulle gå raskere. Hun pustet seg fint gjennom bølgene, men ble litt motløs når det ikke gikk fortere fremover, for riene var vonde og hun var trøtt. Doula Crystal var der hele tiden, med myke bevegelser, lure triks, en matbit, litt vann, noen trøstende ord. Det er så vakkert å observere en doula og hennes fødekvinne - samspillet, tilliten, hvordan doulaen rommer alt, så kvinnen kan være akkurat som hun trenger å være. En som holder rommet for deg så du kan slippe taket.

Så, plutselig, løsnet det. Riene kom tett, og det var ikke tvil - denne babyen skulle ut nå. Roger var tett på i stormen, og ikke lenge etter kom baby Iris svømmende ut i mammas hender i badekaret på ABC. Så fort kan det snu i en fødsel; kroppen vet når den er klar. Er det ikke bare helt utrolig fascinerende?

Tusen takk, Ingrid-Alice og Roger, for at jeg fikk være flue på veggen i denne fantastiske opplevelsen. Velkommen til verden, vakre Iris!

Ps. Se her så fine de var da jeg fotograferte dem i sommer!

Og tusen takk til fantastiske Zia Land for at jeg får bruke den vakre musikken din.


(klikk deg videre på bildene for å se hele historien, og pass på å få med deg filmen i beste kvalitet)